Nordmarka fra Grua til Oslo
Søndag 16 september var det duket for langtur i marka. Kombi-Kjartan hadde lagt opp til en lang tur gjennom store deler av Nordmarka og selvfølgelig laget et event i facebook. Gaute,Kjartan og undertegnede var de som hadde planer om å bruke søndagen på å tråkke oss igjennom marka med start fra Grua jernbanestasjon-mylla-ringkollen-kikutstua-ullevålseter og til slutt hjem kjære hjem på Oslos østkant.
Fra plan til handling
Gaute meldte forfall til turen tidlig søndag morgen(eller var det natt til søndag?) med denne tekstmeldingen: "Sorry gutta, ble litt for mye cognac i går så jeg melder pass. Jeg er svak"
Kjartan og jeg la etterhvert ut fra Grua i retning Oslo. Turen starta med stigning opp til Mylla før vi tok nordsiden av mylla mot Trantjern. Der var det en morsom trillesti( som det forøvrig er mange av i nordmarka). I litt kaldt og guffent vær fortsatte vi innover mot Ringkollen og så lenge frem til å varme oss inne i kafe'n og nyte medbrakt dobbel sandwich med nugatti. Skuffelsen var stor da vi nådde Ringkollen og så det var stengt. Brødskivene ble kastet innpå i hoi og hast før vi kjørte ned slalåmbakken og inn på en skogsbilvei i retning Kikutstua. En traktorvei som var merket med " Kikutstua-utmerket vei".
Vi bomma ved ett veikryss og tok ett bakkedrag på 4 km(rett opp) før vi oppdaga at vi var på feil vei... Da var det dårlig steming en liten periode, men motivasjonen steg når vi tenkte på at det ventet peisvarme og hyggelig dame på kikutstua som sto klar med baksten. Før vi kom til Kikutstua var det igjen en fin trillesti, men det er ikke så lett å holde balansen når man begynner å bli næringstom og kald.
Etter å ha spist verdens beste bolle og sjokoladekake på Kikutstua syklet vi i retning Ullevålseter og til Hammern. Det var en plass i mellom dette Kjartan sa noe sånt som" Bare vi ikke får Hammer'n før Hammern" Da hadde vi vært ute i 5 timer...
Siste del av turen gikk langs Ring 3 og vi evaluerte turen. Vi var begge enige om at det hadde vært en flott tur med tunge forhold. Nordmarka er fantastisk og det er mange muligheter.
Derfor blir det ny tur til våren Gaute!
posted by Øyvind Olstad at 00:08
|
0 comments
Det ble ei fin gjennomkjøring foran Birkebeinerrittet. Kroppen var i grunnen nokså pigg og jeg var med å kjempet langt fremme lenge. Måtte imidlertid slippe tetgruppa siste halvdel av løpet etter at en Lillehammer syklist rykker etter at jeg har vært oppe og tatt en føring. Greier ikke taktomslaget og må se gruppa sige i fra. Blir derfra og inn jobbende mye alene og kjører meg etter hvert nokså tom. Ytterligere noen ryttere tar meg igjen og sliten og stiv greier jeg ikke å henge meg på. 
Ender til slutt som nr. 10, ca. 8 minutter bak Terje Holm som vinner rittet. Emil kjører bra på slutten og blir nr. 7, ca 5 minutter bak.
Lørdag morgen var vi fire stk. som starten fra hyttedøra til Øyvind Olstad på Skeikampen. For uten Olstad var Rune Andre Bjørnerud, Jon Holmestad og undertegnede klare for å testen neste helgs løype.
Det begynner pent å pyntelig langs Peer Gynt vegen, og de første kilometerne triller raskt unna på fin grusveg. Men noen kilometer før Fagerhøy svinger vi brått til høyre og ut på en smal sti. Til tider svært teknisk med steiner, røtter og bekker som sørger for å gjøre frekomligheten dårligere.
Like før Fagerhøy er vi tilbake på Peer Gynt vegen og får kommet oss litt til hektene igjen, men det varer ikke mer enn en kilometer før vi igjen svinger av det faste dekke. Slik fortsetter det. Lange krevende terrengpartier etterfulgt av korte strekker med høy fart på grus.
Løypa strekker seg nesten inn til Gålå før den snur og vender tilbake mot Skeikampen. Stiene tilbake er heldigvis litt snillere enn på vegen bort, men forsatt må vi konstant sitte med blikket ned på stien foran oss. Det er krevende for kropp og hode å være skjerpet over så lang tid, og kanskje var det mangel på konsentrasjon som gjorde at vi alle minst en gang i løpet av turen gikk over styre. De 75 kilometerne vi syklet unnagjorde vi på i overkant av 5 timer. Det gir en snittfart på rundt 15 km/t. Ikke imponerende, men det sier ganske mye om hvor teknisk traseen er.
Tilbake på hytta til Olstad var det en sliten gjeng som steg av sykkelsetet med et mål for øye;
